S har man kommet p plass!

N har jeg vrt her en stund p Fryene.. Jeg trives veldig godt, og det er kjempe deilig kunne slappe av og leve livet :)
Jeg har pakket ut alle tingene mine, og skrevet under p flyttepapirer hos kommunen. S n er (nesten) alt p plass :)
Det eneste som mangler n er finne en jobb, men det er jo ikke akkurat s lett nr man ikke kan snakke sprket helt flytende.. Heldigvis s forstr de fleste norsk da!

Kjresten min var s st da han tok i mot meg p flyplassen. Han stod der med en rosa bamse, haha.. Vi har det kjempefint, og trives i hverandres selskap. I dag har vi faktisk vrt sammen i fem mnd.. Men vi gjr nok ikke noe stort ut av det, hehe..

Hper alle har det fint i Norge.. Er rart tenke p at jeg ikke bor der lenger.. Kommer p besk til hsten en gang, da jeg skal hente resten av tingene mine.. :)

ha en usynlig sykdom..

.. leve med hypotyreose.


Hvorfor skriver jeg om dette her? Jo, nettopp, fordi at dere skal kunne forst meg.
Det er ingen som kan se at jeg er kronisk syk. Det er ingen som forstr hvordan jeg virkelig har det. Det er ikke s lenge siden jeg fikk en diagnose, men pga. tafatte leger har jeg mest sannsynlig gtt farlig lenge uten medisiner.. Jeg gikk frem og tilbake til legekontoret annenhver uke i ca et halvt r. Selv om leger egentlig m utelukke alt fysisk, fr han kan si at noen har en psykisk lidelse, "anbefalte" han meg til g til psykolog. Det resulterte bare til en slankere lommebok, ikke noe annet.

I aftenposten i dag var det en to-siders artikkel om "usynlige sykdommer", som de s fint kalte det.. Avdelingsoverlege Per Medbe Thorsby p Hormonlaboratoriet ved Oslo universitetssykehus innrmmer selv at det er utfordrende sette en diagnose p mennesker med en usynlig sykdom, og at disse personene som regel blir en kasteball i systemet mange r fr man finner en sikker diagnose. Akkurat snn har jeg hatt det. Frem og tilbake, fra sykehus, lege, psykolog, helsesster, rdgiver. You name it. Det gjorde meg bare enda mer sliten.


Og for gjre saken enda bedre, s kan du tenke det alt det presset man fr i tillegg. Fra skolen, familie og venner. Det presset om stadig kunne fungere optimalt, og flge samfunnets normer og s videre. Det hopet seg opp p skolen. Jeg orket ikke like mye som jeg gjorde fr. Venner sluttet ta kontakt, og de fleste spurte aldri hva som var galt. Like greit. Jeg orket ingenting uansett..

Hva jeg mtte gjennomg den tiden fr jeg fikk medisiner? Et rent helvete.

Det startet med at jeg egentlig bare var trtt og sliten.. Orket ingenting, var apatisk og likegyldig. S ble tilstanden drastisk verre. I begynnelsen var det bare en uskyldig liten oppblsthet som kom etter at jeg hadde spist. S utviklet det seg s ekstremt, jeg s etter hvert ut som at jeg var 6mnd p vei, bare etter en vanlig brdskive. Dette gjorde i tillegg vondt.

Vondt ble verre, og etter hvert fikk jeg sterke, intense og forferdelige smerter etter hvert eneste mltid. Uansett hvor mye eller lite jeg spiste.

 

S kom kom det plutselig 3 uker hvor jeg ikke klarte spise noen ting. Jeg mtte presse meg selv, bare for f ned et halvt knekkebrd. Jeg prvde spise favorittretten min til middag, men klarte ikke holde p noen ting. Jeg kastet opp, var konstant kvalm og ble skikkelig underrnert.

 

Det var ikke akkurat en god match, da sykdommen min i tillegg gjr at jeg har svnproblemer.. Jeg sliter med f sove, uansett hvor trtt jeg mtte vre. Jeg har ftt mye fravr, fordi jeg nesten ender opp i koma nr jeg frst fr sove. Hvis jeg i det hele tatt skal fle meg noe i nrheten av uthvilt, m jeg sove minst 12-20 timer. Ja, du leste riktig.

 

Jeg kjenner jeg nesten blir sint av hre at andre sier de er slitne. De skjnner virkelig ikke betydningen av ordet ?sliten?. Det hres sikkert veldig feil og egoistisk ut, men man blir etter hvert s frustrert av vre i en slik situasjon.

Man blir rett og slett helt desperat.

 

 

Og dette var bare en liten smakebit.

Billetten er bestilt!

Ja, da var det gjort! I dag bestilte jeg nveis billett til Fryene. Det fles bare s deilig kunne si "nveis".. Herlig!! N gjenstr det bare pakke sammen alle tingene mine, og finne ut hva jeg m ha med meg nr jeg reiser... Tar bare med det mest ndvendige, s det blir vel for det meste klr og slikt.. Skal f de andre tingene mine sendt oppover en gang senere :) Kan nok bli en utfordring og bare ha med seg 20 kg, ja! :O
N er det ikke lenge igjen til jeg drar... Bare n mnd igjen med skolen.. s kommer jeg hjem til Fryene.. Jepp, HJEM! Jeg fler meg ikke hjemme her i Norge i det hele tatt. Gleder meg bare til komme meg vekk :)



Bildet er av kjresten min og meg, tatt p Fryene :)

Blanke ark

Da prver jeg p nytt. I og med at det er ganske mye som skjer i livet mitt n for tiden, tenkte jeg at det kanskje er lurt prve f skrevet litt. Ikke bare for meg selv, men for alle andre ogs. Jeg er jo egentlig en ganske innesluttet person, s.. N fr jeg prve f det ut, p en eller annen mte. En av hovedgrunnene til at jeg vil begynne skrive blogg igjen, er fordi jeg flytter i juni. Det er ikke bare flytting til et par hus nedi veien, men jeg flytter langt vekk. Jeg skal flytte ut av landet, og fr nok ikke sett mine kjre her nede p en god stund fremover. S hvorfor ikke prve dele litt av livet mitt der oppe med dere? Yeah.. Vi fr se hvordan det gr, og hvor ofte jeg gidder oppdatere. ;)



Men n er klokken blitt mye. Eller, alt er relativt. Den er jo bare fem p seks om morgenen n, men jeg har jo en del jeg skal f gjort fr jeg forsvinner p skolen! N skal jeg rette ut hret, og s er det p med russebuksen.
Ha en fin dag folkens!
Les mer i arkivet Juni 2010 Mai 2010 September 2009
Blogglisten
hits